Nøkkelen til livet

Uansett hvilken åpenbaring L. Ron Hubbards Studieteknologi er, så er ingen drøfting av hans bidrag til utdannelse fullstendig uten å nevne kurset Nøkkelen til livet. Utviklingssporet hans frem til Nøkkelen til livet sier mye både om mr. Hubbards tilnærming til problemer, og om det større utdannelsesmessige forfallet gjennom 1960- og 70-årene.

Som han helt korrekt påpekte, har tre kulturelle faktorer gjennom de senere tiårene av det tjuende århundret sammen bevirket en alvorlig reduksjon av vår evne til å kommunisere. For det første sank de generelle utdannelsesstandardene etter hvert som nye systemer overså grunnelementene lesing, skriving og grammatikk. Dette forfallet ble påskyndet av at fjernsynet dukket opp, og spesielt av mødre som dumpet barna sine ned foran tv-en for å la en kontinuerlig strøm av bilder tjene som både en lenke og barnevakt. Til slutt, og spesielt i løpet av 1960-årene, kom stoffplagen som ytterligere sløvet sinnene til tv-generasjonen. Som en følge av dette var hele generasjoner ikke lenger i stand til å forstå eller formidle informasjon. Dessuten – og i dette ligger L. Ron Hubbards innfallsvinkel til problemet – var disse kullene fra seksti- og syttitallet ute av stand til å ta i bruk de tidligere utdannelsesverktøyene hans, ganske enkelt fordi de manglet en forståelse av den grunnleggende strukturen i selve språket. Selvfølgelig har problemet bare blitt verre med at vi fikk trådløs kommunikasjon, noe som reduserte språket til enstavelsesslang. Det var altså ikke uten grunn at L. Ron Hubbard så korrekt begynte å se for seg hele generasjoner «ute av kommunikasjon».

Men hvis man virkelig forstod hva man leste og hørte, og hvis man kunne gjøre seg forstått av andre, ville hele livet ligge vidunderlig åpent for en. På den andre siden, i den grad man ikke kan uttrykke seg eller gjøre seg forstått av andre, blir livet formørket. Dette er emnet for kurset Nøkkelen til livet. Trinn for trinn fjerner det bokstavelig talt grunnene til at man ikke klart forstår det man leser, skriver og hører, og til at andre ikke kan forstå en.

Sentralt i kurset står et syn på språket, ikke som en tilfeldig sammenhoping av ord arrangert av grammatikere, men som et middel til å forenkle kommunikasjonen av idéer. Det betrakter ikke ord som hellige symboler som må dissekeres og klassifiseres for sin egen skyld, men som redskap som kan brukes. Likeledes presenterer mr. Hubbard et helt nytt perspektiv på engelsk grammatikk, ikke som et studium av regler, men som måten ord er organisert på for nøyaktig å formidle tanker og ideer mellom mennesker.

Følgelig har utsagnet hans om emnet den passende tittelen Den nye grammatikken. Som bakgrunn for dette påpeker han at dersom mannen i gata ikke har et klart begrep om hva grammatikk er, så er det fordi emnet tradisjonelt sett er uklart. Faktisk har emnet i grammatikernes hender, med deres intrikate setningsanalyser, fremfor alt blitt autoritært. I tillegg var emnet så fullt av «synsing» at han ikke kunne finne en eneste standard lærebok som ikke var i strid med andre lærebøker.

Derfor introduserte han Den nye grammatikken. Den gir ikke bare en ny forklaring på hva grammatikk er, den omdefinerer også emnet fullstendig slik at det kan brukes i hverdagen. Med hensyn til dette har mr. Hubbard simpelthen tatt engelsk grammatikk ut av hendene på «autoritetene» og gitt den tilbake til mannen i gata. For å oppnå dette har han renset emnet for vilkårligheter, uoverensstemmelser og alt som rett og slett ikke har noe poeng. I stedet for dette presenterer han lett forståelige grunnelementer i språket slik det brukes, og for å gjøre bruken av det lettere.

For dette samme formålet har han også forsynt boken med illustrasjoner for å formidle det studenter vanligvis kunne ha vanskeligheter med å få med seg, hvis det bare var beskrevet med ord. Faktisk er alle materialene i Nøkkelen til livet illustrert på denne måten, for som L. Ron Hubbard sier: Hvordan kan man ellers lære en student betydningen av et ord, når han ikke forstår ordene man bruker til å lære ham det? Følgelig definerer Den nye grammatikken og andre lærebøker i Nøkkelen til livet alle begrepene sine med bilder.

Resultatet er et arbeid som på en mesterlig måte klargjør oppbyggingen av det engelske språket, for å lette og forbedre kommunikasjon. Som førsteamanuensis i språkfilosofi ved American University i Washington D.C., David Rodier, erklærte: «Denne boken tar grammatikk og gjør det enkelt. Den hjelper enkeltmennesker med å forstå de grunnleggende byggesteinene i det engelske språket, og hvordan de kan bruke disse byggesteinene til bedre å kommunisere, uttrykke sine tanker og forstå hva de leser.. Bare en profesjonell forfatter med en forfatters følsomhet for språket kunne ha skrevet en slik nyskapende tilnærming til grammatikk. Bare en slik forfatter ville ikke se grammatikk som noe som er fullt av begrensende regler, men som noe som er fullt av rike uttrykksmuligheter for tanke og handling.» Med hensyn til dette konkluderer han: «Det er en fremragende bok skrevet av en fremragende begavelse. Faktisk er den en revolusjon innen tenkning.»

Man kan ikke si noe mindre om mr. Hubbards andre sentrale lærebok, Små, vanlige ord definert. Igjen gjenspeiler arbeidet en destillering av språket ned til dets grunnbestanddeler. Læreboken gjenspeiler også hans avgjørende oppdagelse av at den grunnleggende hindringen for forståelsen av en setning ikke er det lange og ukjente ordet, men de enkle ordene som «å», «det» og «en». Hvis dette poenget virker uvesentlig, er ikke det tilfellet; for selv om man kan være i stand til å lese og uttale setningen «god som gull», er det få som faktisk kan definere ordet «som», og følgelig mangler de den fulle forståelsen. For å forstå problemet bedre, trenger man bare å åpne en vanlig ordbok og undersøke de forskjellige definisjonene av det ordet. Grammatikeren er kanskje tilfreds, men ikke den alminnelige leseren – noe som ble bekreftet av L. Ron Hubbards undersøkelse på slutten av 1970-tallet blant folk med universitetseksamen, som var ute av stand til å definere selv de enkleste preposisjoner. Følgelig ble selv vanlig underholdningslitteratur – f.eks. paperbackromaner – ikke fullstendig forstått. Derav hans konklusjon om at det ikke var mangelen på et såkalt rikt ordforråd som gjorde at man ikke kunne kommunisere effektivt; det var at man ikke forstod byggesteinene som ethvert større ordforråd må hvile på.

Det mr. Hubbards Små, vanlige ord definert tilbyr, er altså en fullstendig forståelse av disse byggesteinene. I alt definerer han de seksti mest vanlig brukte engelske ordene, ved igjen å benytte seg av illustrasjoner for enkel forståelse.

For deretter å sette studenten i stand til å bygge på dette vokabularet, tilbyr han i tillegg sin Hvordan man bruker en ordbok. Ved å gi kortfattede forklaringer på fonetiske koder, tegnsetning, forkortelser og annet, løser Hvordan man bruker en ordbok det de fleste amerikanske undervisningsplaner aldri engang bryr seg med å ta opp: I det øyeblikket man åpner en ordbok, selv dem for barn, støter man øyeblikkelig på terminologi og symboler for opprinnelse som verken er alminnelig forstått eller tilfredsstillende forklart. Følgelig mangler studenten selv de primære midlene han trenger for å forstå språk. Derfor fant L. Ron Hubbard en løsning også på dette problemet.

Det alle disse lærebøkene til sammen oppnår, er altså en student som har den virkelige nøkkelen til det engelske språket – et fast grep om hvordan språket er sammensatt, og hvordan man bruker det mest effektivt til å oppnå utmerket kommunikasjon og bedre forståelse. Videre, når man tar hele samlingen av L. Ron Hubbards utdanningsmessige gjennombrudd i betraktning, står man virkelig overfor en revolusjon innen læring.