Forfatter
«Det som vanligvis overses», bemerket L. Ron Hubbard en gang, «er at skrivingen min finansierte forskning.» Ikke desto mindre, og til tross for alt som fulgte fra forskningen hans, har L. Ron Hubbards litterære arv stor betydning i seg selv. Etter at han hadde utgitt hele femten millioner ord mellom 1929 og 1941, ble navnet L. Ron Hubbard så godt som synonymt med populærlitteratur gjennom 1930- og 40-tallet. Som vennen og forfatterkollegaen Frederik Pohl erklærte: «I samme øyeblikk som Rons historier dukket opp i aviskioskene, ble de en del av kulturarven til alle fans.» Og gitt omfanget av arbeidet hans i disse årene – mer enn to hundre fortellinger og romaner som spenner over alle de populære sjangerne: krim, western, spenning, fantasy, science fiction og til og med romantikk – så var denne kulturarven i sannhet rik.
Det var passende at L. Ron Hubbards viktigste medium i disse årene var pulp-bladene. «Pulp»-bladene, som var oppkalt etter den tremassen som ble brukt til papiret de ble trykt på, var uten tvil den tidens mest populære litterære utgivelser. Med tretti millioner faste lesere – en fjerdedel av den amerikanske befolkningen – var innvirkningen deres helt uten sidestykke frem til fjernsynet kom. Men selv om pulp-bladene først og fremst var et populært medium, var de på ingen måte uten litterær verdi. Blant dem som startet sin karriere i blader som Argosy, Astounding Science Fiction, Black Mask og Five-Novels Monthly var Raymond Chandler, Dashiell Hammett, Edgar Rice Burroughs og Robert Heinlein. Det var altså ikke uten grunn at Hubbard tenkte med glede på disse «gode gamle dagene», og fortalte om kvelder han tilbrakte med den store Dash Hammett, Edgar «Tarzan» Burroughs og Mr. Pulp selv, Arthur J. Burks. Men om L. Ron Hubbard ikke spesielt omtalte sin egen status, var den ikke mindre legendarisk.
«Når en forfatter skriver en spenningshistorie, må han vite at han legger ut på eventyr for mange mennesker som ikke selv kan gjøre det. Forfatteren må bringe dem til forskjellige steder på kloden og vise dem spenning, kjærlighet og realisme.»
– L. Ron Hubbard
Faktisk gjenkalte Pohl at: «Ingen gjorde det han gjorde bedre ... fargerikt, spennende, alltid utfordrende.» Et eksempel er L. Ron Hubbards første roman i full lengde, Buckskin Brigades. Hyllet som den første boken som gav en nøyaktig beskrivelse av svartfotindianerne, var Buckskin Brigades alt det Pohl beskrev, og mer. En «avgjort sjelden spenningshistorie», skrev New York Times, og påpekte at den utgjorde den første virkelige omgjøringen av det som utgjorde en temmelig etnosentrisk klisjé, dvs. indianeren som en morderisk villmann. Faktisk, som et av rådsmedlemmene i svartfotnasjonen senere uttalte: «Aldri har vår moral og etikk blitt presentert så klart og tydelig.» Det som i tillegg gjør Buckskin Brigades enestående, er det faktum at den igjen dukket opp på bestselgerlistene nærmere femti år etter at den først ble utgitt.
Noe som også generelt bemerkes når man snakker om L. Ron Hubbards arbeid i 1930-årene, var hans utrolige spennvidde og produksjonsnivå. Hvis man trengte en historie på en mandag, forklarte Standard Magazines’ redaktør Jack Schiff, var det bare å ringe til Ron Hubbard på en fredag – og den bemerkningen var ingen overdrivelse. Med en jevn produksjon på 70 000 til 100 000 ord i måneden (og det med bare tre arbeidsdager i uken og med fortellinger i hver eneste sjanger man kunne forestille seg) ble mr. Hubbard en mester blant forfatterne som produserte i høyt tempo.
Som filmforfatter for Hollywood i den samme perioden huskes fremdeles hans store produksjon for filmer som Columbias The Mysterious Pilot og The Great Adventures of Wild Bill Hickok, samt Warner Brothers’ The Spider Returns; dette særlig fordi L. Ron Hubbards The Secret of Treasure Island var en av de mest lønnsomme filmseriene fra denne perioden. Hubbards arbeid i Hollywood i 1937 var heller ikke hans eneste bidrag til mediet. Faktisk finnes det blant hans seneste arbeid fra 1970- og 80-tallet flere filmmanus innenfor en rekke sjangere.
Men uansett hvor variert og fenomenal produksjonen hans var, er ingen drøfting av L. Ron Hubbards rolle i amerikansk skjønnlitteratur fullstendig uten å ta en kikk på hans bidrag til omformingen av science fiction, og det virkelig uutslettelige preget han har satt på fantasy-sjangeren.
Året var 1938, og om navnet L. Ron Hubbard ennå ikke akkurat var kjent av alle, så ville navnet på forsiden av Thrilling Adventures eller Five-Novels Monthly garantert øke salget umiddelbart. (Det samme gjaldt også for flere av de pseudonymene L. Ron Hubbard brukte for å dekke de ulike sjangerne.) I håp om å utnytte nettopp denne populariteten, sikret forlagsgiganten Street & Smith seg Hubbards hjelp til å gi deres nyanskaffede Astounding Science Fiction et anstrøk av litterær dyktighet. Selv om han ikke var spesielt fortrolig med sjangeren, var mr. Hubbard ikke desto mindre fascinert av forslaget. Mens Astounding tidligere hadde fokusert på usannsynlig maskineri – romskip, strålepistoler og roboter – hadde Street & Smith bestemt at bladet måtte få en mer menneskelig vri med helt gjennomførte skikkelser, dvs. «virkelige mennesker».
Resultatet var en samling skjønnlitteratur som for alltid vil leve videre i listen over klassisk speculative fiction. For bare å henvise til én betydningsfull klassiker, har vi L. Ron Hubbards Final Blackout, som Robert Heinlein erklærte at var «et så perfekt stykke science fiction som noensinne har blitt skrevet». Denne avtalen med Street & Smith dannet også utgangspunktet for L. Ron Hubbards første skritt inn i fantasy-sjangeren, og hans milepæl fra denne perioden, Fear. Inspirert av hans etnologiske forskning, forteller Fear om et sammenstøt mellom vitenskap og overtro som til slutt fikk skrekk-mesteren Stephen King til å kalle den: «En av de få bøkene i grøssersjangeren som faktisk fortjener at man tar i bruk det forslitte adjektivet ’klassiker’, som i ’Dette er en klassisk historie om snikende, surrealistisk fare og skrekk’.»
Fear var imidlertid slett ikke det eneste verket av L. Ron Hubbard som fortjener adjektivet klassisk. Etter et tretti års fravær fra skjønnlitteraturen for å vie sin tid til utviklingen av Dianetics og Scientology, og for å feire sitt femtiende år som profesjonell forfatter, vendte L. Ron Hubbard i 1980-årene tilbake med to storslåtte bøker: Battlefield Earth, science fictions største saga i ett bind og Mission Earth på 1,2 millioner ord i ti bind.
Kunngjort som en «gigantisk, løssluppen saga», med det A. E. van Vogt kalte «den store pulp-musikken i hver eneste setning», er Battlefield Earth en roman med legendariske proporsjoner, og fortsetter å være blant de mestselgende titlene i science fiction-historien. For øvrig var det den første bestselgeren innenfor sjangeren på mer enn ett tiår, og fortsatte å holde seg på listene i enestående åtte måneder etter den opprinnelige utgivelsen. Som sådan fikk den med rette æren for å ha fått science fiction tilbake i forreste rekke av populærlitteraturen, og står ellers som en ubetinget milepæl. I samsvar med dette gjorde den seg fortjent til Golden Scroll-prisen fra Academy of Science Fiction, Fantasy and Horror Films, så vel som akademiets Saturn-pris. Boken fikk også Italias Tetradramma d’Oro-pris (for historiens iboende budskap om fred) og en spesiell Gutenberg-pris for et enestående bidrag til sjangeren.
Mission Earth-serien i ti bind fikk ikke færre anerkjennelser, med Cosmos 2000-prisen fra franske lesere og Nova Science Fiction-prisen fra Italias nasjonale komité for science fiction og fantasy (en spesiell ære da mr. Hubbard var den første ikke-italienske forfatteren som mottok prisen). Serien huskes også for det faktum at hvert eneste bind øyeblikkelig gikk inn på internasjonale bestselgerlister – en hendelse uten sidestykke i forlagshistorien.
Men de senere romanene fra L. Ron Hubbard fortsetter å skape historie. Battlefield Earth kom for eksempel gjentatte ganger tilbake på bestselgerlistene og ble nylig stemt inn blant de tre hundre beste engelskspråklige romanene i de siste hundre årene. Hva mer er, blant bøkene hans med faglitteratur dukket ikke mindre enn tretti titler av L. Ron Hubbard fortløpende opp på internasjonale bestselgerlister i 1980- og 1990-årene – enda en uovertruffen hendelse i forlagshistoriens annaler. Både Mission Earth og Battlefield Earth brukes videre som forbilder for kreativ skriving på tallrike college og universiteter; mens L. Ron Hubbard selv befinner seg blant de mest leste forfatterne i denne og hvilken som helst annen tidsalder.