Veien til lykke på mer enn 100 språk for å nå et mangfold av mennesker i rundt 200 land. Det er nå totalt mer enn 100 millioner eksemplarer i hendene på lesere verden over.

Veien til lykke

Enhver kultur i enhver tidsalder har vært avhengig av en moralkodeks for å gi brede retningslinjer for atferd som fremmet sosial harmoni og overlevelse. Selv om mye i tidligere moralkodekser kanskje ikke virker spesielt relevante for dette tjueførste århundret, var de fullstendig relevante da de ble skrevet. De hjalp til med å sikre fortsettelsen av familien, gruppen og nasjonen. De skaffet til veie midlene som folk brukte til å opprettholde de grunnleggende læresetningene om ærlighet og gjensidig tillit med. Kort sagt gav moralkodeksen de overordnede prinsippene som gjorde mennesker i stand til å leve i fred og velstand og i harmoni med hverandre.

Men i begynnelsen av 1980-årene hadde verden, slik L. Ron Hubbard svært riktig observerte det, formelig blitt en jungel. Tegnene var overalt. «Grådighet er godt» lød en av tidens populære aforismer, mens uanstendige formuer ble tjent på aksjemanipulasjon og svindel. Hvis kunst og underholdning var et speilbilde, så markerte 1980-årene begynnelsen på en virkelig skremmende tidsalder med tilfeldig og forferdelig grov vold. Og hvem kan glemme hva 1980-årene signaliserte med hensyn til vold i indre bydeler, der tolv og tretten år gamle barn myrdet hverandre, fullstendig uten skyldfølelse. Dette var grunnen til den skremmende bibetydningen slike uttrykk som «drive-by shooting» (skyting fra bil i fart) og «gangbang» (gjengvold) fikk.

Det var i dette landskapet, ribbet for moral, at L. Ron Hubbard presenterte sin Veien til lykke i 1981. Typisk nok var tilnærmingen hans både historisk og kulturelt vidtfavnende. Akkurat slik alle fortidens kulturer trengte en moralkodeks for å opprettholde sin struktur, erklærte han at det gjorde vår egen også. For gamle verdier hadde blitt ødelagt uten å bli erstattet av nye, samtidig som gamle tiders religiøst baserte kodekser krevde en tro som mange ikke lenger var i stand til å mobilisere. Han konkluderte også med at teorier om at barn naturlig ville innta en moralsk holdning, ikke var mer pålitelige. Derfor skrev han Veien til lykke.

De tre utgavene av L. Ron Hubbards Veien til lykke: innbundet bok, hefte og en bok på film

Dette arbeidet er den eneste moralkodeksen som er rettet mot et pragmatisk, høyteknologisk og svært kynisk samfunn. Som det første arbeidet av sitt slag som utelukkende er basert på sunn fornuft, er det altomfattende. Det appellerer ikke til noe annet enn lesernes sunne fornuft, og det er utformet for å hjelpe dem med faktisk å anvende disse forskriftene i dagliglivet. Uavhengig av forskjeller i nasjonalitet, politisk holdning, rase, religion eller andre forhold, må hver og én av oss som enkeltpersoner komme oss gjennom livet. En slik vei, sier Veien til lykke, kan gjøres bedre hvis forskriftene den presenterer er kjent, og blir fulgt.

Livet i et umoralsk samfunn kan bli mer enn bare vanskelig når de mest grunnleggende menneskelige verdier blir latterliggjort. For å bekjempe slike fallende moralske tendenser, inneholder L. Ron Hubbards Veien til lykke 21 separate forskrifter som hver især utgjør en leveregel som er relevant for alle i vårt globale samfunn. Faktisk er det nå mer enn ett hundre millioner eksemplarer av heftet i sirkulasjon, i mer enn to hundre nasjoner og på mer enn ett hundre språk, og denne utviklingen bare fortsetter. Boken har videre inspirert til et stort antall anerkjennelser fra USAs Kongress, og mange flere dyptfølte støtteerklæringer fra politi, samfunnsledere, forretningsfolk og pedagoger. Den danner grunnlaget for de svært vellykkede kampanjene «Gå foran med et godt eksempel» og «Få stoff vekk fra skolens område», som omfatter mer enn tolv millioner amerikanske elever på mer enn tolv tusen barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler. Disse kampanjene har i tillegg fått støtteerklæringer fra rundt 90 delstatsguvernører og lovgivere, så vel som fra ledere av programmer mot stoffmisbruk og utdanningsdepartementer i hundrevis av amerikanske lokalsamfunn.

«Lykke ligger i å engasjere seg i aktiviteter som er verdt å gjøre. Men det er bare én person som med sikkerhet kan si hva som vil gjøre en lykkelig – en selv.»

Rosen er velfortjent. En skole i Ohio hadde før den deltok i et Veien til lykke-program, lidd under både jevnlige voldshendelser og stoffmisbruk, mens elevene lå godt under akseptable nivåer i leseferdigheter. Etter en toårig Veien til lykke-kampanje snudde disse trendene dramatisk, og skolen ble erklært fullstendig stoffri, mens leseferdighetene hadde steget til godt over landsgjennomsnittet.

I det sørlige, sentrale Los Angeles, som er beryktet for sine voldsepisoder, var resultatene fra distribusjon av Veien til lykke på samme måte intet mindre enn mirakuløse. Etter at hardbarkede gjengmedlemmer leste (eller fikk lest for seg) Veien til lykke, fjernet de frivillig grafitti fra 130 bygninger i nabolaget, mens de delte ut hundrevis av eksemplarer av heftene til lokale innbyggere. Heftet inspirerte også til utlevering av mat og til opprydningsarbeider i kjølvannet av opptøyene i Los Angeles i 1992, og igjen etter jordskjelvet i 1994. Som en leder i lokalsamfunnet fra gruppen Parents of Watts, uttalte: «Vi har delt ut denne boken nå i to eller tre måneder. Det har ikke kommet noe annet inn i lokalsamfunnet enn denne bestemte boken – og vi ser virkelig en forandring og må sette den i sammenheng med Veien til lykke

Moralske forskrifter fra Veien til lykke

1. Ta vare på deg selv.

2. Vær måteholden.

3. Ikke vær promiskuøs.

4. Elsk og hjelp barn.

5. Ær og hjelp foreldrene dine.

6. Gå foran med et godt eksempel.

7. Forsøk å leve i sannhet.

8. Ikke begå mord.

9. Ikke gjør noe ulovlig.

10. Støtt en regjering som er utformet og arbeider for hele folket.

11. Ikke skad en person som vil vel.

12. Vern om og forbedre omgivelsene dine.

13. Ikke stjel.

14. Vær tillit verdig.

15. Oppfyll forpliktelsene dine.

16. Vær flittig.

17. Vær kompetent.

18. Respekter andres religiøse overbevisninger.

19. Prøv å ikke gjøre ting mot andre som du ikke ville like at de gjorde mot deg.

20. Prøv å behandle andre slik du ville ønske at de behandlet deg.

21. Blomstre og lykkes.

Titlene på de 21 forskriftene: Med den fulle samlingen av tekst som følger med disse forskriftene, blir leserne presentert for intet mindre enn en fullstendig veiviser til det å leve og dermed hva en vei til lykke virkelig består av

Internasjonalt har L. Ron Hubbards Veien til lykke på samme måte vist seg å være en vesentlig katalysator for positive forandringer. I byområdet Soweto i Sør-Afrika fikk f.eks. en kampanje basert på forskriften «Vern om og forbedre omgivelsene dine» støtte fra landets største matvarekjede og fagforeninger, etter at distribusjonen av heftet forbedret relasjonene i lokalsamfunnet dramatisk. Som en beboer forklarte det: «Voldsbruken har minket så mye at vi nå vet hvordan vi kan sette oss ned sammen og utveksle synspunktene våre. Dette forholdet er et resultat av de fantastiske heftene deres.» En annen kampanje i den sørafrikanske byen Pietermaritzburg viste seg å være så vellykket med hensyn til å redusere raseuroligheter, at det sørafrikanske politiet bad om 114 000 eksemplarer av Veien til lykke – et for hver eneste politimann i landet. På samme måte tar anglikanske kirker og pinsemenigheter heftet i bruk i sin helhet overalt i provinsen Gauteng i Sør-Afrika, og det samme skjer over hele Eastern Cape-provinsen.

Og dette er på langt nær alt. Politimenn i Moskva har med seg eksemplarer av Veien til lykke som innledes med den følgende erklæringen: «Du anbefales denne boken av politiet i Moskva, i håp om at den vil hjelpe deg med å leve et bedre og lykkeligere liv.» Heftet ble i tillegg trykt opp i byens største avis fordi det gjentatte ganger har vist seg å ha en beroligende virkning på en opprørt befolkning. For bare å gi to eksempler: Det er nå dokumentert at en nasjonal utdeling av hefter i Thailand gjorde slutt på politisk vold, mens distribusjonen av Veien til lykke blant opprørsgrupper i Kongo førte til at de faktisk la ned våpnene.

På grunn av alt det ovenstående og enda mer, utgjør Veien til lykke en egen bevegelse i Colombia. Utgiverne av El Tiempo erklærte at roten til den colombianske volden «ikke lå i politikken, men i vårt folks sjel», og gjenopptrykte utdrag fra heftet for å dempe generell uro. For det samme formålet beordret colombianske militærkommandanter at tretti tusen eksemplarer av heftet skulle distribueres til soldater langs de narkopolitiske ildlinjene, mens den nasjonale koordinatoren for ungdomspolitiet styrte distribusjonen gjennom rundt førti patruljeenheter. For ikke å være dårligere, godkjente utdanningsministeren heftet som et supplerende læremiddel i alle undervisningsplaner for grunnskolen. Deretter, og dette sammenfaller fullstendig i tid, raste antallet narkotikarelaterte drap til det laveste nivået på mange tiår.

I dag finnes det allmenne angrepet på moralsk forfall selvfølgelig overalt. Problemet tas opp i forbindelse med nær sagt hver eneste politiske folkeavstemning, og dette inspirerer til en lang rekke artikler, bøker og dokumentarprogrammer. I hvor stor grad dette skingrende ropet om en moralsk gjenoppvåkning i sin tur er inspirert av L. Ron Hubbards arbeid, er selvsagt vanskelig å si. Men med Veien til lykke har han klart merket opp en kurs i retning av større toleranse, fred og gjensidig tillit. 

The Way to Happiness Foundation International i Glendale i California, der den globale distribusjonen blir koordinert til mer enn to hundre land og mer enn ett hundre millioner mennesker