En oppsummering av Scientology for forskere
av L. Ron Hubbard
(fortsatt)
Litt mindre enn nitten år etter Den første boken, fant jeg årsaken til angrepene.
Selv om de kunne ha vært motivert og finansiert av en kirke eller staten, var de ikke det.
Den skjulte hemmeligheten bak nitten år med angrep, var forskningsmidler.
Det var ikke noen tilgjengelig i min tid. Men etter krigen organiserte psykologi- og psykiatrigruppene i 1948 en forskningsfondsaktivitet gjennom internasjonale organisasjoner. Myndigheter bidro med ufattelige summer til dem med utrolig små og til og med ulovlige eller uærlige resultater fra eksperimentering med mennesker.
Ut fra hva jeg nå kan sette sammen, ble arbeidet mitt, uten at jeg vet hvorfor, ansett som en trussel mot slike pengebevilgninger. Jeg ble også betraktet som en trussel mot inntektene fra helbredelse. I mange år trodde jeg at det sistnevnte var det rådende. Men dette er ikke sant. Jeg har sett bevilgningene og listene over hvem som har fått slike midler.
Det var ikke noe galt med å innvilge forskningsmidler. Men å gjøre dette som en vitenskapelig aktivitet, til menn som ikke er utdannet innen noen vitenskapelig metodologi eller sedvaner, har vært en alvorlig feil. Til forskjell fra biologen, kjemikeren og andre vitenskapsmenn, vet psykologen og psykiateren ikke noe som helst om den vitenskapelige metoden, kan lite eller ingen matematikk og deler ikke noe av grunndisiplinen som holder forskere sammen. De er opplært i autoritære emner og tilnærmingsmåten deres er helt og holdent autoritær.
Midlene blir ikke brukt til faktisk forskning, men betales ganske enkelt ut til vennene deres. Jeg har dokumentene om dette.
I nitten år har denne strømmen av mange millioner av dollar over hele verden blitt brukt til å angripe enhver uavhengig forsker og til å fremme de mest vanvittige planer om politisk kontroll som jeg noensinne har gransket. Jeg ville ikke komme med en slik uttalelse uten å ha dokumentene for hånden, sendt til meg av leger som heller ikke liker dem.
Derfor konkluderer jeg med at det er en alvorlig feil å finansiere uutdannede og ukyndige mennesker med ubegrensede forskningsmidler, som i seg selv kan bli til et lite, individuert område som forsvarer seg selv voldsomt og er svært skjebnesvangert å ha i nærheten.
Humaniora har ikke holdt tritt med naturvitenskap fordi det ikke fantes noen virkelige forskere innenfor humaniora. De grunnleggende reglene og sedvanene til forskere innen naturvitenskapene manglet.
Likevel avhenger fremgangen til hele den sosiale ordenen av at humaniora innhenter den tiden de har tapt. Men atmosfæren som forskningen må utføres i, har ikke forandret seg mye siden Hegels tid.
Jeg har arbeidet seriøst og produktivt innenfor dette feltet, selv om jeg har blitt nektet alle midler og har kjempet mot en fantastisk overfinansiert motstander.
Samfunnet som et hele motsetter seg ikke fremgang på dette området. Det gjør ikke kirkene. Men på grunn av oppfordringer fra en inkompetent «autoritet», har myndighetene angrepet alle fremskritt gjort av seriøse, grunnleggende forskere.
Få har motet eller utholdenheten til å stå imot en slik opposisjon og stadig fortsette arbeidet sitt.
Kampanjen for å bringe ethvert slikt arbeid i vanry, bringer også mulighetene for det i vanry og tar motet fra virkelige forskere.
I min tid har jeg sett dr. Wilhelm Reich, som forsket på små energier i sinnet, bli drept av USAs FDA, ansporet av overfinansierte interesser. Jeg har sett andre bli angrepet på en ondskapsfull måte på grunn av sine forsøk på å fremme kunnskap om humaniora.
Jeg ber ikke om, og har ikke hatt behov for forskningsmidler på en stund.
Jeg har gjort et gjennombrudd på dette området. Det har tatt trettiåtte år med hardt arbeid. Det har lykkes. Det kan gjøres til gjenstand for de vanlige vitenskapelige bevisene og kontrollene. Det har blitt testet om og om igjen av kompetente personer. Det finnes femtifem aksiomer, det finnes en betydelig mengde anvendelige data, det finnes over seksten millioner ord med innsamlet materiale.
Jeg blir noen ganger anklaget for å holde dataene tilbake. De er der til offentlig og profesjonell bruk. Men da jeg tilbød dem til USA for å øke forskernes IQ og halvere piloters reaksjonstid, ble Washington-kontoret vårt utsatt for en rassia av bryggesjauere med trukne våpen, som utgav seg for å være føderale politimenn, og en Wheatstone-bro som vi bruker, ble beslaglagt sammen med bøker.
Jeg har blitt tvunget til å bruke særdeles uvanlige metoder for å fremme forskningen.
Dette er en kort historie om hvorfor det ikke har vært noe virkelig vitenskapelig aktivitet innenfor området humaniora. En forsker innenfor naturvitenskapene ville ikke tro på det kaoset, den inkompetansen, uærligheten og motstanden som finnes innenfor disse emnene.
